You are using an outdated browser. Please upgrade your browser to improve your experience and security.

Har universell utforming noe med demokrati å gjøre?

Illustrasjonsbilde av en tredukke uten ansikt som ligger nede med en sort tape i kryss der hvor munnen ville ha vært.
Illustrasjoner: Julia Kuhley, NoA Ignite

Ja. I hovedsak betyr demokrati at alle innbyggere deltar aktivt i viktige politiske beslutningsprosesser og alle har lik rett til å delta i samfunnet — og vi ser på ytringsfriheten som en av de viktigste verdiene i et demokrati.

Av: Astrid Loraas, senior designer

Like rettigheter. Tilgjengelighet. Universell utforming. Inkluderende design. Empatisk design. Design for alle. Brukersentrert designprosess. WCAG. Difi. Lover og regler som jeg som designer må forholde meg til. For noen år siden tenkte jeg alltid at universell utforming var som en kjepphest for oss designere og tidstyv for utviklerne. Fortvilelse over at merkevaren ble visket ut mellom fingrene våre. Profilens farger funket ikke med kontrastkravene. Profilbærende fonter som ikke kunne brukes, og vi kjente ikke igjen merkevaren i de digitale løsningene. Det typografiske systemet passet ikke sammen med det redaksjonelle innholdet. Kreativiteten og lekenheten forsvant fordi alle nettsider kom til å se og oppføre seg klin likt — det var kjedelig. Pokker heller! Krangle med kunden om å få ressurser til å lage noe tilsynelatende universelt utapå løsningen rett før lansering. Bare stress og mas.

Å skulle designe digitale løsninger for alle opplevdes ikke bare enkelt. Det føltes som en hindring for min kreative utfoldelse, prosess og ressursbruk. Men lovene kom og jeg og mine team var også nødt til å forholde meg til dem.

Dette ville kreve mer av meg som designer, og tvinge meg til å strekke meg lenger for å skape unike og gode brukeropplevelser. Hadde ikke reglene kommet ville jeg kanskje ikke utfordret meg på det heller.

En dag var jeg på et foredrag holdt av NRK om deres holdning til universell utforming. Dette handlet om at «alle NRK sine digitale tjenester skulle fungere like godt uavhengig av brukernes funksjonsevne og digitale utstyr». Dette handlet om demokrati, ble det fortalt.

Akkurat da ramlet polletten ned i hodet, hjertet og bevisstheten min. I et demokrati skal alle kunne tilegne seg samme informasjon — til samme tid. Dette er jo grunnverdiene våre; ingen av oss skal ekskluderes fra å delta i samfunnet.

Jeg ble nødt til å ta inn over meg at universell utforming handler om noe mer enn kontraster og fontstørrelser, og jeg måtte ta et dypdykk inn i meg selv for å lokke frem empatien i arbeidet som designer. Det handlet rett og slett om å se utfordringene fra et annet perspektiv.

Illustrasjonsbilde av et knust brilleglass

Da lovene (WCAG 2.1) kom på plass ble også tallene mer synlige. Når tallene er synlige blir det enklere å forstå hva dette egentlig dreier seg om. Jeg leste: Omtrent 60% av oss får kognitiv svikt etter alvorlig sykdom. Etter tre måneder var 90% kognitivt friske igjen, men fortsatt var det 10% som ikke var friske etter tre måneder (tall fra 2011). Dette er alle slags folk; deg og meg, naboen, mutter’n, dattera, x-en — hvem som helst. Dette perspektivet satte i gang en holdningsendring i megå, og som designer begynte jeg å stille meg aktive spørsmål som:

Hvor verdifull vil jeg føle meg dersom alle …

  • fikk informasjon, men ikke jeg?

  • kan bruke ting, men ikke jeg?

  • kan delta, men ikke jeg?

Årlig er det ca 15 000 voksne som brekker håndleddet sitt, ca 8% av befolkningen i Norge har en eller annen form for fargeblindhet og, som nevnt over, de fleste får en eller annen form for kognitiv svikt etter hjerneslag, hjerteoperasjon eller depresjon, slag eller kreft. Dette betyr at tilgjengelighet mest sannsynlig berører oss alle på ett eller annet vis.

Uavhengig av fysiske, kognitive, kontekstuelle, temporære eller kroniske utfordringer, trenger vi alle tilrettelagt informasjon og tjenester en eller annen gang i livet — avhengig av utfordringene vi har og situasjonen vi befinner oss i.

Så, hvilke konsekvenser har det egentlig om vi ikke tar universell utforming og tilgjengelighet på alvor?

Kanskje tenker vi at det ikke kan være så ille, eller kanskje at man slipper unna med noen dagbøter. Slike holdninger har flere konsekvenser enn at mange i befolkningen ikke kan bruke tjenestene eller tilegne seg informasjonen som tilbys. Konsekvensene kan også være at mange ikke engang ønsker å bruke tjenestene som blir utviklet. I tillegg kan kunden tape både penger og rykte, og det kan i verste fall ødelegge merkevaren. Vi ønsker at tilgjengelighet er en del av merkevaren. Det skaper god opplevelse for alle, og det kan kynisk brukes til å styrke merkevaren.

Illustrasjonsbilde av en ødelagt brilleinnfatning og noen mynter

Våre team og kunder liker å tro at vi bruker «inkluderende/brukersentrert designmetodikk». Vi liker å se oss selv som mennesker som har de samme rettighetene — det er vårt grunnleggende demokratiske verdisyn.

Kort sagt: Demokrati betyr at alle borgere har samme rettigheter til å delta aktivt i samfunnet.

Samfunnet. Det er oss, det. Deg, meg og alle de andre. Det er vi som er aktørene, tilbyderne, kundene, designerne og utviklerne. Det er vi som selger, kjøper, henter, bringer, gir og tar. Og mens vi er inne på demokrati vil jeg spørre: Er det forskjell på friheten til ytring og fri tilgang til informasjon og tjenester?

Nope.

Flere saker fra NoA Ignite

Vil du vite hva jeg driver med som business designer, mamma?

Mamma, jeg gjør mer enn å lage apper!

Miljøvennlig koding

Utviklere kan faktisk bidra til å redde klimaet.