You are using an outdated browser. Please upgrade your browser to improve your experience and security.

30 000 år med kattevideoer

Illustrasjon av en huleboerkvinne som maler en mammut som blir angrepet av en sabeltanntiger mens mannen står og ser på.

En kveld for rundt 30 000 år siden hadde en huleboer en historie hun ville fortelle. Hun hadde nettopp sett nabolagets sabeltanntiger angripe en mammut. Så hun fant opp steinalderens svar på Drygolin, og på huleveggen malte hun det hun hadde sett.

Av: Thomas Bull, Senior Motion Designer

Hvorfor valgte hun å male historien? Kanskje hun var den første som tenkte at et bilde forteller mer enn tusen ord. Tusen ord tar jo mye plass på en hulevegg. Dessuten var ikke bokstaver funnet opp ennå, og ingen hadde kunnet lese de tusen ordene uansett.

Å male historien funket bra. Faktisk så bra at det å lage hulemalerier ble en trend. Det var mange andre huleboere som også ville fortelle historier om tigrene sine.

Mange tusen år senere hadde tigrene krympet, blitt til moderne katter og flyttet inn hos oss. Det førte til at vi fikk enda flere kattehistorier å fortelle. Nå bodde vi i hus i stedet for i huler, og det ble litt upraktisk å male på stueveggene støtt og stadig. Så vi fant opp internett, slik at vi kunne finne opp YouTube og fortelle om kattene våre der i stedet.

Vi innså fort at vi kunne bruke internett til å fortelle andre historier også. Ikke bare om kattene, men også om forretningene våre. Planer og strategier for hvordan vi best kunne bruke internett til å nå forretningsmålene våre ble laget og implementert.

Som med hulemaleriene, gjentok historien seg. Internett funket så bra at det var mange andre forretninger som også ville bruke det. Til slutt fantes det så mange nettsider at det ble konkurranse om å ha en side som skilte seg mest ut fra alle de andres. Så vi fant opp internett-animasjoner og kalte det Flash.

Og Flash-animasjoner syns vi var så gøy at vi til og med nesten glemte kattene våre for en liten stund. Det var i alle fall mye mer gøy å lage animasjoner til nettsiden vår enn å tenke på strategiene våre. Ofte ble ønsket om å få mest mulig oppmerksomhet satt i førersetet, mens innholds- og merkevarestrategier ble stuet bort i bagasjerommet. Vi ville at merkevaren vår skulle framstå like rå som Ferrari på nettet, uansett om vi var i bilbransjen eller ikke.

Men selv de råeste animasjonene fikk oss ikke til å slutte å tenke på kattene våre. Så vi fant opp smarttelefoner for å kunne se på kattevideoer uansett hvor vi befant oss.

Historien gjentok seg nok en gang, noe den tydeligvis har en tendens til å gjøre. Smarttelefoner funket så bra at de snart ble den viktigste kanalen for å nå ut til kundene med forretningene våre. Flash virket ikke på telefonene, og med det sluttet vi omtrent helt å bruke animasjoner.

Egentlig er det ikke så rart at vi lot oss friste og gikk litt bananas med Flash-animasjonene. I 30 000 år har vi latt oss fascinere av historier vi har fått fortalt visuelt. De gamle hulemaleriene er like spennende å se på for oss som lever i dag, som de må ha vært for huleboerne. Ikke fordi de er veldig gamle, men fordi de fremdeles bringer historiene til liv på en måte som engasjerer oss følelsesmessig. Hvem synes vel ikke det er morsommere å se en sabeltanntiger jakte på en mammut enn å lese om det?

At vi blir følelsesmessig engasjert gjør at vi husker visuelle historier bedre enn andre historier. De er lette å forstå for alle, uansett hvem du er og hvilket språk du snakker. De fanger oppmerksomheten vår umiddelbart, og de gjør oss mottakelige for å høre mer om et tema, fordi vi blir underholdt.

På mange måter er dagens nettsider vår tids hulemalerier. Vi har viktige budskap vi vil fortelle, men kundene våre har det travelt og de blir bombarderte med inntrykk fra alle kanter. Å lage gode opplevelser på nett er en av de beste måtene å skape gode kunderelasjoner. Og brukt riktig, er animasjon fremdeles et av de beste verktøyene vi kan gjøre det med.

Ved å bruke teknologier som for eksempel CSS3, SVG, WebGL og javascript-biblioteker, kan vi igjen lage animasjoner både for desktop og mobil. Men har vi lært noe av hvordan vi (mis)brukte animasjoner da Flash var populært? Eller vil historien gjenta seg denne gangen også?

Hva vil de som lever om 30 000 år si om hvordan vi benyttet oss av disse mulighetene på nettsidene våre?

Jeg håper de vil se at vi brukte animasjoner til å:

  • Spisse historiene våre og formidle innholdet vårt tydeligere.
  • Skape positive følelser for og forsterke merkevaren vår.
  • Forbedre brukeropplevelsen.
  • Lage mer engasjerende og underholdende nettsider, uten å overdrive.

Og forhåpentligvis at vi brukte animasjon til noe mer spennende enn bare generiske parallakse-overganger.

Men det er også fullt mulig at de kun er interesserte i å se på kattevideoene våre.